Toppmeisen er en liten meis med et helt diagnostisk kjennetegn: en spiss, oppoverrettet topp på issen, svart- og hvitspraglet, som ingen annen meisart har. Oversiden er brungrå og undersiden smussvit til beige. Ansiktet er lyst med en svart stripe gjennom øyet og en svart linje som rammer inn kinnet, og på strupen finnes en svart hakeflekk som fortsetter i et smalt svart halsbånd. Begge kjønn ser like ut. Fuglen holder seg gjerne høyt oppe i grantrærne og avslører seg ofte gjennom lyden før den blir sett. Det vanligste lætet er en karakteristisk, rullende og surrende "prrr-prrr-prrr", som er til god hjelp siden arten er vanskelig å få øye på i tett granskog. Toppmeisen hekker i hull i råtten ved, gjerne i en råteskadd stubbe eller en død trestamme som den selv hakker ut eller utvider, noe som gjør den avhengig av død ved i skogen. Reiret fores med mose, lav og dyrehår, og hunnen legger normalt 5–8 egg. Utenom hekkesesongen lever fuglen av insekter, edderkopper og larver, mens bartrefrø – særlig granfrø – blir stadig viktigere utover høsten og vinteren. Arten er en utpreget og svært stedbunden standfugl som sjelden beveger seg langt fra sitt revir, og den ferdes vintertid ofte sammen med kjøttmeis, fuglekonge og andre meiser.