Sandlo er en korthalset, kompakt liten vadefugl på 17–20 cm, med et vingespenn på 35–41 cm og en vekt på 55–75 gram. Den har gråbrun overside, hvit underside, et tydelig, komplett svart brystbånd og en svart øyemaske med hvit panne. Bena er oransje, og nebbet oransje med svart spiss. I flukt sees et tydelig hvitt vingebånd. Kombinasjonen av oransje ben og oransje nebb med svart spiss skiller arten fra dverglo. Lyden er et mykt, stigende og fløytende «tu-i» eller «klu-ip», som klinger mildt og nokså melodisk, og spillflukten har en rytmisk gjentatt tonerekke. Sandlo hekker langs hele kysten samt på myrer og tundramark i fjellstrøkene, ankommer i april og ses fram til september ved sand- og grusstrender, steinrevler og gjørmevåger. Reiret er en grunn grop på åpen mark — sand, grus eller strandstein — der hunnen legger normalt 4 egg. Både egg og nyklekte unger er sterkt kamuflert og svært vanskelige å oppdage, og foreldrene lokker bort inntrengere med et avledende skadespill. Føden består av insekter og larver, små krepsdyr, mark og snegler, som plukkes fra strandflaten og det øverste gjørmelaget. Sandlo søker mat i et karakteristisk mønster: den løper en kort strekning, stopper brått og speider, plukker føde og rusher videre — og trampe noen ganger med føttene i den våte sanden for å lokke byttedyr opp til overflaten. Arten er en kortdistansetrekker.