Sivhøne er en skifersvart sumphøne med en lysende rød nebbrot og gul nebbspiss, en art som holder til halvskjult i sivkanten rundt dammer, grøfter og innsjøer. Den er om lag 32–35 cm lang, har et vingespenn på 50–55 cm og veier 250–400 gram. Kroppen er mørkt skifergrå med en brungrønn rygg, og langs kroppssiden løper en tydelig, brutt hvit linje. De sikreste kjennetegnene er den røde nebbroten og pannesskjoldet med gul nebbspiss, samt de gulgrønne bena med svært lange tær som gjør at fuglen kan gå på flytende vegetasjon. Under halen ses hvite felt, og sivhøna nikker karakteristisk med hode og hale når den svømmer eller går. Ungfugler er brungrå og mangler de voksnes røde nebbtegning. Sivhøna har et kraftig, noe boblende og eksplosivt rop som ofte gjengis som "kurr-ruk", i tillegg til skrallende og kaklende lyder — ofte hørt fra sivkanten uten at fuglen synes, noe som avslører dens tilstedeværelse i en dam eller grøft. Arten er mest lydaktiv om våren og forsommeren. Reiret bygges som en plattform av plantedeler i eller like ved sivkanten, godt skjult nær vannflaten, og kullet omfatter vanligvis 5–8 egg; arten rekker ofte med to kull i sesongen. Ungene er reirflyktere som kan svømme tidlig, og eldre unger fra årets første kull hjelper iblant foreldrene med å mate de yngre kullsøsknene. Sivhøna er altetende og tar vannplanter, frø, grønne plantedeler, insekter, snegler og andre smådyr, både svømmende på vannet og gående i strandvegetasjonen. I Sverige finnes arten hovedsakelig i sør og midt i landet, med en bestand på noen tusen par; de fleste er korttrekkfugler som forlater landet om høsten, mens enkelte individer overvintrer ved åpent vann i sør.