Vannrikse er sivets smyger — en middels stor rikse med lang, rød og svakt nedoverbøyd nebb som gjør den unik blant svenske sumpfugler. Arten måler 23–28 cm, har et vingespenn på om lag 38–45 cm og veier 90–190 gram. Den har en sideveis flattrykt, smal kropp som hjelper den å smyge mellom sivstrå. Oversiden er brun med svart streking, mens ansikt, hals og bryst er skifergrå. Sidene er svart-hvitt tverrbåndet, og den korte, ofte hevede stjerten viser en lys, kremhvit underside. Vannrikse er en utpreget smyger som svært sjelden viser seg åpent. Lyden er den vanligste måten å oppdage arten på. Mest karakteristisk er et gjellende, grisaktig og stigende skrik som ofte beskrives som et klagende «krriii» eller en serie hurtige grynt, i tillegg til en rytmisk, bankende «kipp-kipp-kipp» som høres særlig om natten — lydene høres best i skumring, gry og natt. Vannrikse hekker i tette sivbelter, sumpskog og andre vegetasjonsrike våtmarker, hvor den bygger et skålformet bo av siv og gress godt skjult nede i den tette vegetasjonen like over vannflaten. Hunnen legger normalt 6–11 egg, og begge foreldrene ruger i om lag tre uker; de svartdunkledde ungene forlater redet kort tid etter klekking for å følges og mates av foreldrene. Arten er altetende og tar insekter, krepsdyr, snegler, meitemark, små froskedyr og småfisk, men også frø og grønne plantedeler; om vinteren kan den bli mer rovgrisk og ta syke eller svekkede småfugler. I Sverige hekker vannrikse i sør og midtre deler, med tyngdepunkt i sivrike slettesjøer og våtmarker, og bestanden er liten — noen tusen par — og regnes som nær truet, i hovedsak knyttet til utgrøfting og gjengroing av våtmarker.