Sothøna kjennetegnes ved en helt sotsvart fjærdrakt uten lyse felt bortsett fra pannen, en hvit hornskjold på pannen med et matchende hvitt nebb som er tydelig kjennetegn på avstand, klart røde øyne og grønne bein med lobede, fliket svømmehud – i motsetning til andenes sammenhengende svømmehud. Kroppsformen er rund og kompakt, og fuglen nikker med hodet i takt med svømmetakene. Lætet er et skarpt "keck" og klikkende lyder, ofte beskrevet som et gjentatt "kek kek kek" med høy og gjennomtrengende tone; ved forstyrrelse avgir sothøna en fnysende, eksplosiv lyd som bærer langt over vannet, og under hekketiden i mai–juli høres lydene både dag og natt. Reiret bygges flytende i sivkanten som en stabil plattform av sivstrå og vannplanter forankret mot levende strå, og hunnen legger 6–10 egg som ruges av begge foreldre i 21–24 dager; ungene forlater reiret tidlig, men mates videre av foreldrene i flere uker, og arten kan hekke to ganger per sesong under gode forhold. Føden består hovedsakelig av vannplanter og alger, supplert med småvirveldyr som er særlig viktige for ungene. Sothøna er kortdistansetrekker – skandinaviske hekkefugler flytter til isfrie kyst- og innsjøvann i Nordvest-Europa om vinteren, mens populasjoner lenger sør og vest i stor grad er standfugler.