Trelerke er en liten, kompakt lerke, tydelig mindre og rundere enn sanglerken — et viktig kjennetegn i felt. Den måler 13–15 cm, har et vingespenn på rundt 27–30 cm og veier 24–36 gram. Fjærdrakten er brunspraglet og nokså anonym, men flere detaljer hjelper ved bestemmelse: et bredt, kremhvitt øyenbrynstrek som løper bakover og møtes i nakken, en liten svarthvit flekk i vingebøyen, og en påfallende kort hale — trolig det beste kjennetegnet mot sanglerken, og lett synlig i flukt. På issen har den en liten, ubetydelig tofs som sjelden reises. Sangen regnes som en av de vakreste blant nordiske fugler — en serie vemodige, fallende og fløytende «lu-lu-lu-lu»-strofer som blir stadig dypere. Den fremføres fra en trekrone eller i en sirklende sangflukt, ofte i skumring og gry, og ikke sjelden også om natten. Lokkelyden er et mykt «didl-üi». Trelerke hekker på åpen, tørr og gjerne sandig mark med spredte trær og busker — typisk på hogstflater, heier, i glisne furuskoger og på sandmark. Reiret er godt skjult i en grop på bakken, foret med gress og tagl. Hunnen legger normalt 3–5 egg som ruges i om lag 12–15 dager, og ungene forlater reiret som boromere før de er flygedyktige — i gode sesonger kan arten få to kull. Om sommeren lever den mest av insekter og larver, mens frø og plantedeler får større betydning om høst og vinter. Arten er en kortdistansetrekker som forlater hekkeområdene om høsten og overvintrer i Vest- og Sør-Europa, og regnes som livskraftig.