Tyrkerduen er en middels stor, slank due, lyst sandgrå med en noe varmere beige tone, lysere underside og mørke vingespisser. Det helt diagnostiske kjennetegnet er en smal, svart halvring rundt bakre del av nakken, kantet av en tynn hvit linje. Stjerten er ganske lang med hvite ytterdeler som synes tydelig i flukt og ved landing, når duen ofte folder den bredt ut. Øyet er rødt og nebbet mørkt, og kjønnene er like. Lætet er et monotont, tostavet – egentlig trestavet – noe ensformig "ku-KUU-ku" med trykk på midtstavelsen, gjentatt utrettelig fra tak, antenner og trekrone; i flukt, særlig ved landing, høres i tillegg en nasal, skrallende lyd. Arten er sterkt knyttet til bebyggelse og hekker gjerne i frodige villahager og parker, med reiret som en glissen, tynn kvistplattform plassert i en tett hekk, busk eller tre. Hunnen legger normalt 2 hvite egg, og paret kan få flere kuller i løpet av en lang hekkesesong som strekker seg fra sen vinter til høst; begge foreldre ruger og mater innledningsvis ungene med kropmelk fra kroen. Kosten består hovedsakelig av frø, korn, knopper og skudd, og arten er en flittig gjest ved fuglematere, hvor den gjerne tar spillkorn og solsikkefrø – noe som har bidratt sterkt til dens fremgang i tettbygde strøk. Tyrkerduen er stasjonær og oppholder seg i hekkeområdet hele året.