Redaksjonen, Fågelkartan · publisert 2026-08-10 · 7 min lesing
De fleste av Norges store fuglefjell krever at du setter deg på en båt, gjerne med flere timers overfart til en værbitt utpost langt til havs. Runde er annerledes. Her kan du sette deg i bilen i Ålesund, kjøre i underkant av halvannen time — over bru, forbi Remøya og videre ut i havgapet — og stå ved foten av et av landets største og mest artsrike fuglefjell uten å ha satt fot på en ferje. Det gjør Runde til noe ganske sjeldent: et sted der storslått sjøfuglliv møter enkel tilgjengelighet, og …
De fleste av Norges store fuglefjell krever at du setter deg på en båt, gjerne med flere timers overfart til en værbitt utpost langt til havs. Runde er annerledes. Her kan du sette deg i bilen i Ålesund, kjøre i underkant av halvannen time — over bru, forbi Remøya og videre ut i havgapet — og stå ved foten av et av landets største og mest artsrike fuglefjell uten å ha satt fot på en ferje. Det gjør Runde til noe ganske sjeldent: et sted der storslått sjøfuglliv møter enkel tilgjengelighet, og der både erfarne fuglekikkere og familier på sin første tur kan oppleve noe de færreste andre steder i landet kan tilby på samme måte.
Skal du planlegge selve besøket, har Fagelkartan en egen Runde-side med praktisk informasjon og artsoversikt. Her skal vi heller fortelle hvorfor stedet er verdt turen, hva du kan forvente å oppleve — og hvorfor historien om fuglefjellet på Runde de siste tiårene er like mye en historie om forandring som om overflod.
Runde ligger i Herøy kommune, ytterst i havgapet sørvest for Ålesund, og er selve sørspissen av de store norske fuglefjellene — det sørligste av betydning langs kysten, og gjerne omtalt som det mest artsrike sjøfuglfjellet i hele Skandinavia. Øya er på litt over seks kvadratkilometer og har rundt hundre fastboende. Det som virkelig skiller Runde fra søsknene lenger nord — Hornøya ved Vardø, Røst i Lofoten, Bleiksøya i Vesterålen — er nettopp veien dit. Der andre fuglefjell krever fly, ferje eller lang båttransport, kan du kjøre helt fram til Runde Miljøsenter, som fungerer som naturlig utgangspunkt for besøket, med informasjon, overnatting og en marinbiologisk forskningsstasjon i samme anlegg.
Selve fjellpartiene på vestsiden og nordsiden av øya er vernet som fuglefredningsområder, opprinnelig fredet i 1981 og siden 2013 en del av et Ramsar-våtmarksområde av internasjonal betydning. Grensene for de mest sårbare hekkeområdene er merket i terrenget med fargede punkter på steiner og oppsatte påler, og det er all grunn til å ta disse hensynene på alvor — dette er fortsatt et av landets viktigste hekkeområder for sjøfugl, selv om bestandsbildet har endret seg dramatisk.
Lunden er den ubestridte stjernen på Runde, og har vært det i generasjoner. På det meste hekket rundt 100 000 lundepar i grastorven på vestsiden av fjellet, og arten har fortsatt sin viktigste norske hekkeplass her. Men historien om lunden på Runde er ikke bare en historie om fremgang. Siden 1960-tallet har mangel på småsild og annen fiskeføde ført til at bestanden har gått kraftig tilbake, og lundebestandene på fastlands-Norge regnes i dag som sterkt truet på den norske rødlisten. Fra midten av 2000-tallet skjøt nedgangen fart også for arter som alkekonge, lomvi og alke på Runde.
Det gjør ikke opplevelsen mindre — snarere tvert imot. Å se lundefuglene fly inn fra havet i kveldslyset, med nebbene fulle av fisk til ungene i berget, er fortsatt blant de mest konsentrerte og tilgjengelige lundeopplevelsene i Norge. De beste sjansene har du på kvelden når fuglene kommer inn med mat: om sommeren gjerne mellom klokken 19 og 21, tidligere på våren. Turen opp til utsiktspunktene ved «lundefjellet» er en klassiker som svært mange besøkende på Runde tar seg tid til, nettopp fordi den kombinerer en overkommelig vandring med et av landets mest fotogene fuglemøter.
Skal man forstå Runde i dag, må man forstå at fjellet har vært gjennom en stille revolusjon. Krykkjebestanden, som en gang talte rundt 100 000 par og gjorde Runde til et av Europas viktigste krykkjefjell, kollapset nesten fullstendig fra midten av 2000-tallet og utover — en utvikling som speiler den brede nedgangen krykkja har hatt langs hele norskekysten, der arten nå står oppført som sterkt truet på den norske rødlisten. Toppskarven, som talte opptil 5 000 par på 1980-tallet — den gang verdens største koloni av arten — gikk samme vei. Havhesten har i praksis sluttet å hekke på fjellet, etter en gradvis nedgang som startet på 2000-tallet og som de siste årene har endt med at det trolig ikke lenger klekkes unger her.
Men ikke alt går én vei. Havsulekolonien nedover Rundebranden er derimot i vekst og utgjør i dag Norges største havsulekoloni — et påfallende kontrastbilde til nedgangen for krykkje og alkefugler like ved siden av. Storjo har også etablert seg med en betydelig hekkebestand på Runde, blant de større i landet utenfor Svalbard. Nordsiden av fjellet, kjent som Skarveura, var på det meste hjem for verdens største koloni av toppskarv, men også her har bestanden falt dramatisk de siste årene, og i dag er det bare spredte enkeltfugler igjen i området snarere enn en samlet koloni. Kombinasjonen gjør Runde til et fuglefjell der du på samme tur kan oppleve både artsrikdommen i sin mest klassiske form — lomvi, alke, lunde i tette rekker i berget — og et levende eksempel på hvordan klimaendringer og endret næringstilgang i havet omformer sjøfuglsamfunn i sanntid. Fuglelivet på Runde har vært overvåket sammenhengende siden 1959, noe som gjør overvåkingen til en av de aller viktigste langtidsseriene i norsk sjøfuglforskning.
Fuglelivet på Runde kan oppleves store deler av året, men høysesongen ligger mellom april og august, når hekkefuglene er på plass i klippeveggene. Lundesesongen er kortere og mer konsentrert: fuglene ankommer typisk i starten av mai og er stort sett borte igjen mot slutten av juli, når hekkingen er unnagjort og de trekker ut på åpent hav. Skal du prioritere én ting, er det å legge turen til denne perioden — og gjerne planlegge selve fjellturen til kveldstid, når lys og matflukter gir de beste observasjonene.
Havsule- og storjokoloniene kan følges gjennom hele sommersesongen, mens artstettheten generelt er størst fra slutten av mai til midten av juli. Utenom hekkesesongen roer fuglelivet seg betraktelig, men Runde er fortsatt verdt et besøk for den som er interessert i kystnatur, geologi og de mer stasjonære artene i området.
Det som gjør Runde til en så god destinasjon for førstegangsbesøkende og familier, er nettopp kombinasjonen av dramatisk natur og enkel adkomst. Fra Ålesund kjører du over bru til Runde — ingen ferjebillett, ingen rutetabell å forholde deg til, bare en kystvei som svinger seg utover mot havgapet. Runde Miljøsenter er et naturlig stoppested for informasjon før du går videre.
Selve fjellturen starter typisk fra parkeringen ved Goksøyr og går via Kaldekloven og opp mot Rundebranden, det nest høyeste punktet på øya, før stien fortsetter ut til utsiktspunktene ved lundefjellet. Turen regnes som en av de mer familievennlige fjellturene til et stort sjøfuglfjell i Norge, og tar gjerne rundt en time opp — men undervurder ikke at du beveger deg i bratt og til dels ulendt terreng helt ute ved havet, så gode sko og fornuftig værantrekk hører med. For dem som ønsker en annen vinkel på kolonien, tilbyr lokale aktører også båtsafari langs klippene, der du kommer tett innpå fuglelivet fra sjøsiden.
Er Runde egnet for barnefamilier? Ja, det er nettopp det som gjør Runde spesielt blant de store norske fuglefjellene. Du kjører helt fram uten ferje, og selve fjellturen til utsiktspunktene regnes som en av de mer overkommelige turene til et stort sjøfuglfjell, med en gangtid på rundt en time hver vei.
Når er beste tidspunkt for å se lundefugl på Runde? Lundesesongen strekker seg typisk fra tidlig mai til slutten av juli. De beste sjansene for å se fuglene fly inn med mat har du på kveldstid, gjerne mellom klokken 19 og 21 om sommeren og noe tidligere på våren.
Hvilke fuglearter kan man forvente å se på Runde? Fjellet huser blant annet lunde, lomvi, alke, toppskarv, havsule, storjo og krykkje, i tillegg til at havørn og flere ande- og vadefuglarter kan sees i nærområdet. Artssammensetningen har endret seg mye de siste tiårene, med sterk vekst for havsule og storjo og kraftig nedgang for krykkje, toppskarv og havhest.
Er det sant at fuglebestandene på Runde har gått kraftig tilbake? Ja, flere av de klassiske koloniartene har opplevd dramatisk nedgang siden midten av 2000-tallet, drevet av endret tilgang på småfisk som sild i havet utenfor. Samtidig er havsule- og storjobestandene i klar vekst, så Runde er i dag et fuglefjell i tydelig endring snarere enn i jevn tilbakegang på alle fronter.
Trenger jeg guide for å oppleve fuglelivet på Runde? Nei, du kan gå turen til utsiktspunktene på egen hånd langs merket sti. Ønsker du en tettere opplevelse eller vil lære mer underveis, tilbyr lokale aktører både guidede fjellturer og båtsafari langs fuglefjellet.