Redaksjonen, Fågelkartan · publisert 2026-08-10 · 6 min lesing
Midt på vinteren, når det meste av norskekysten ligger mørk og forlatt, pakker fuglekikkere fra hele verden bagasjen og setter kursen mot Varangerfjorden. Ikke for nordlys eller hundekjøring, men for å stå på en snødekt kai i Vadsø eller Vardø og telle dykkender de færreste andre steder på kloden kan se på nært hold. Samtidig er Ekkerøya, halvøya rett øst for Vadsø, et av landets mest tilgjengelige fuglefjell om sommeren. Få steder i Norge tilbyr en så tydelig todelt fuglesesong på samme …
Midt på vinteren, når det meste av norskekysten ligger mørk og forlatt, pakker fuglekikkere fra hele verden bagasjen og setter kursen mot Varangerfjorden. Ikke for nordlys eller hundekjøring, men for å stå på en snødekt kai i Vadsø eller Vardø og telle dykkender de færreste andre steder på kloden kan se på nært hold. Samtidig er Ekkerøya, halvøya rett øst for Vadsø, et av landets mest tilgjengelige fuglefjell om sommeren. Få steder i Norge tilbyr en så tydelig todelt fuglesesong på samme kvadratkilometer.
Fagelkartan har en egen lokalitetsside med praktisk informasjon og artslister for Varangerfjorden (Ekkerøya) — denne artikkelen handler om hvorfor stedet i det hele tatt er verdt reisen.
Varangerfjorden er grunn, næringsrik og ligger så langt øst og nord at den fanger opp arter som knapt finnes andre steder i Vest-Europa. Kombinasjonen av tundra, taiga og en åpen, produktiv fjord gjør at både hekkende og overvintrende fugl finner det de trenger her. Fuglekikking er en voksende internasjonal reiseform, og Norge regnes gjennomgående som en av Europas fremste vinterdestinasjoner for arktiske sjøfugler — med Varangerhalvøya som en hovedgrunn til det.
Det er ikke tilfeldig at Statens vegvesen, gjennom Nasjonale turistveger, i over ett tiår har bygget flere fuglekikkerhytter langs fjorden i samarbeid med arkitektkontoret Biotope. Disse enkle, godt plasserte skjulene gjør det mulig å komme tett på flokkene uten å forstyrre dem, noe som er avgjørende når fuglene du er ute etter er blant de mest sårbare i Europa.
Selve Ekkerøya er en liten halvøy som stikker ut i fjorden rett øst for Vadsø, og her ligger fuglefjellet «Flåget» — ifølge naturreservatets egne opplysninger et av Europas største, med rundt 40 000 hekkende par krykkje. Det som gjør Ekkerøya spesiell er ikke bare mengden fugl, men hvor lett den er å oppleve: dette anses som Finnmarks, og trolig Norges, mest lettvinte fuglefjell å besøke, med vei som går nesten helt opp til toppen og bare noen minutters gange fra parkeringsplassen til klippekanten.
Krykkja er verdt å stanse opp for av en annen grunn også. Arten er ført opp som sterkt truet (EN) på den norske rødlista, etter en nedgang på 50–80 prosent over de siste tre generasjonene — kolonier i Barentshavet er redusert med rundt 75 prosent mellom 1989 og 2013. Å stå under tusenvis av skrikende krykkjer på Flåget er dermed ikke bare en naturopplevelse, det er et møte med en bestand i fritt fall andre steder i utbredelsesområdet. I tillegg til krykkjene rommer reservatet myrpartier på nord- og østsiden der arter som enkeltbekkasin, heilo, lappspurv og fjellerke hekker, og den samlede observasjonslisten for Ekkerøya passerer 50 arter, med om lag 30 av dem som faste hekkefugler.
Dette er likevel grunnen til at Varangerfjorden har et rykte langt utenfor Norges grenser: om vinteren blir den grunne, isfrie fjorden et av de aller viktigste tilholdsstedene i verden for stellerand. Ifølge BirdLife Norge huser Norge over 90 prosent av den europeiske overvintringsbestanden av arten, og hovedtyngden av bestanden finnes nettopp i Varangerfjorden — en global ansvarsart vi rett og slett ikke har noe annet sted å forvalte. Stellerand er kategorisert som sårbar (VU) både på norsk rødliste og på IUCNs globale rødliste, som følge av en sterk nedgang i verdensbestanden. Havneområdene i Vadsø og Ytre Kiberg trekkes fram som spesielt viktige, og BirdLife Norges overvåkning viser at antallet stellerender topper seg i januar, med et noe lavere, men relativt stabilt nivå fra februar til april.
Stellerand er ikke alene om å gjøre fjorden til en vinterdestinasjon. Praktærfugl samler seg i store, fargerike flokker langs kysten, sammen med havelle og sjøorre, og strekningen mellom Vardø og Vadsø gjelder som et av de aller viktigste overvintringsområdene i Europa for arktiske dykkender som gruppe. Fra oktober, når høstens trekk er unnagjort og de arktiske overvintrerne ankommer for alvor, fylles fjorden gradvis opp — og den holder seg fylt til utover våren, lenge etter at resten av kysten har begynt å tømmes for overvintrende sjøfugl.
Nærheten til Vardø gjør det naturlig å kombinere et Ekkerøya-besøk med en tur ut til Hornøya, øya rett utenfor Vardø havn som huser titusenvis av sjøfugl. Sammen med resten av Varangerfjorden fremstår Hornøya som en av de aller viktigste vinterlokalitetene for arktiske ender i regionen. Båtforbindelsen fra Vardø går normalt jevnlig i sommerhalvåret, mens vinterturer må avtales særskilt og er væravhengige — Hornøya er svært eksponert, og forholdene kan skifte raskt.
Ekkerøyas fuglefjell er på sitt mest imponerende fra mai til juli, når krykkjene ruger og myrfuglene synger for fullt. De fleste kildene anbefaler likevel perioden mai til oktober for et generelt besøk i reservatet, med sommermånedene som høydepunkt for kolonien. Ønsker du derimot stellerand, praktærfugl og de andre vinterartene, må du snu hele planen på hodet: disse fuglene er i fjorden fra rundt oktober og utover, med januar som perioden da flest stellerender registreres, og en fortsatt god, om enn noe lavere, forekomst helt fram til april. Mange internasjonale fuglereiser til Varanger legges nettopp til slutten av januar eller begynnelsen av februar, når dagslyset så vidt er i ferd med å vende tilbake og de store flokkene ligger tett i havnebassengene. Skal du få med deg begge sider av Varangerfjorden — sommerens hekkekoloni og vinterens arktiske ender — kreves altså to helt ulike besøk.
Ekkerøya ligger et lite stykke øst for Vadsø langs E75, med parkering rett ved reservatet og en merket natur- og kultursti på rundt halvannen til to kilometer, pluss en lengre rundtur på drøyt seks kilometer for dem som vil gå hele halvøyas kystlinje. Terrenget er stort sett lettgått, men vær forberedt på åpent, værutsatt landskap uten le. Stedet har i tillegg museum, kafé og sandstrender, så det lar seg fint kombinere med en rolig dag utenom selve fuglekikkingen.
For vinterbesøkene handler tilgjengeligheten mest om bil langs fjordens hovedveier, med stopp ved havnene i Vadsø og Vardø der de arktiske endene gjerne samler seg tett innenfor moloene — akkurat den typen lokaliteter fuglekikkerhyttene langs Nasjonal turistveg Varanger er bygget for å utnytte. Vær oppmerksom på at Varangerfjorden også er under press: BirdLife Norge har advart mot planer om oppdrettsanlegg i nettopp de områdene som er viktigst for stellerandas næringssøk, en påminnelse om at denne vinterkonsentrasjonen av arktiske ender ikke er en selvfølge for all fremtid.
Når er beste tid å se stellerand i Varangerfjorden? Stellerand er til stede gjennom hele vinterhalvåret, men antallet er høyest i januar, med en noe lavere og mer stabil forekomst fra februar til april. Mange fuglereiser til området legges derfor til slutten av januar eller begynnelsen av februar.
Er krykkjekolonien på Ekkerøya åpen for besøk hele året? Selve fjellet og kolonien er mest imponerende fra mai til juli, når fuglene hekker. Naturreservatet og stiene kan besøkes over en lengre sesong, men vinterstid er det de arktiske dykkendene i fjorden, ikke krykkjekolonien, som er hovedattraksjonen.
Trenger jeg spesialutstyr for å se de arktiske endene? En kikkert er tilstrekkelig for de fleste observasjoner fra havnepromenader og fuglekikkerhytter, men et teleskop gjør det lettere å skille arter som stellerand og praktærfugl fra hverandre på avstand, spesielt i store blandede flokker.
Kan jeg kombinere Ekkerøya med en tur til Hornøya utenfor Vardø? Ja, mange gjør nettopp det. Hornøya nås med båt fra Vardø havn og er en av regionens viktigste sjøfuglkolonier og vinterlokaliteter for arktiske ender. Sommerhalvåret har jevnlige avganger, mens vinterbesøk må avtales på forhånd og er væravhengige.
Hvorfor er krykkja spesielt interessant å se akkurat her? Krykkja er kategorisert som sterkt truet på den norske rødlista etter en kraftig bestandsnedgang de siste tiårene, særlig i kolonier i Barentshavet. Ekkerøyas koloni på rundt 40 000 hekkende par er dermed en av de få stedene der arten fortsatt opptrer i et virkelig stort antall, tilgjengelig fra en parkeringsplass et par minutters gange unna.