Ærfugl er en stor og tung dykkand som måler 50–71 cm, med et vingespenn på 80–108 cm og en vekt på 1,2–2,8 kilo. Hannen i praktdrakt er kontrastrik: hvit på rygg og bryst, svart buk og bakparti, en grønn nakkeflekk og en svak rosa anstrøk på brystet, med et kileformet hode og nebb som er fjærkledd på sidene. Hunnen er året rundt brunspraglet, fra gråbrun til rødbrun, med et svart-hvitt skjellmønster og en hvitkantet, mørk vingespeil. Hannens spillrop er et karakteristisk «aa-ooo», et lydmalende utrop som ofte beskrives som et overrasket menneskelig utbrudd og regnes som en av skjærgårdens mest minneverdige lyder. Hunnen kvekker. Ærfuglen holder til langs kysten, i skjærgården og på havklipper, og dykker etter blåskjell, snegler og krepsdyr på 2–10 meters dyp. Den hekker på bakken, ofte på beskyttede holmer, hvor hunnen dekker eggene med dun plukket fra sitt eget bryst – normalt 4–6 egg som ruges i 25–28 dager. Dette dunet er kjent for sin eksepsjonelle varmeisolering og har lenge blitt samlet til sengetøy. Langs den svenske kysten, særlig i Østersjøen og Bohuslän, er bestanden anslått til rundt 60 000 par (2018), en kraftig nedgang fra over 300 000 par rundt år 2000. Arten er i hovedsak standfugl og kan sees ved kysten året rundt.