Kvinand er en kompakt dykkand som ofte avslører seg gjennom den karakteristiske plystrende tonen vingene gir fra seg i flukt. Hannen er iøynefallende med et skinnende grønnsvart, høykuplet hode, en rund hvit kinnflekk mellom nebb og øye, svart rygg, hvit underside og lysende gule øyne. Hunnen har et sjokoladebrunt hode, ofte med et smalt lyst halsbånd, og en grå kropp. Begge kjønn virker storhodet i forhold til kroppen. Fuglen er 42–50 cm lang, har et vingespenn på rundt 65–80 cm og veier 550–1100 gram. Bestanden anslås til 75 000–125 000 hekkende par. Det mest påfallende lydtrekket er den klingende plystringen fra hannens vinger i flukt, som alene er nok til å artsbestemme fuglen. Under spillet gir hannen fra seg et klynkende, tostavet «pii-tii» mens han kaster hodet bakover mot ryggen. Kvinand er unik blant andefuglene i regionen ved å være hulrugende – den bruker gamle spetthull, naturlige trehull eller kvinandkasser, ofte flere meter over vannet, og bygger ikke noe egentlig reir, men legger eggene direkte i bunnen av hulrommet, fôret med dun fra eget bryst. Hunnen legger normalt 8–11 egg som ruges i 29–30 døgn, og de nyklekte ungene hopper ut av reirhullet allerede et par døgn etter klekking og når vannet uskadd selv fra flere meters høyde. Kvinand søker føde ved å dykke, gjerne et par meter dypt, og tar vanninsekter og deres larver, krepsdyr, bløtdyr og noe småfisk. Om vinteren trekker mange fugler fra skogsjøene til isfrie kyststrøk og elvemunninger.