Siland er en slank, fiskespisende and med en rufsete, todelt tofs i nakken hos begge kjønn. Den måler 52–58 cm, har et vingespenn på 67–82 cm og veier 900–1350 gram. Hannen har et grønnsvart hode med en rufsete tofs, hvit halsring, et rustbrunt og svartstreket bryst, grå flanker og et smalt rødt nebb. Hunnen har et rustbrunt hode som gradvis, uten skarp grense, glir over i den grå kroppen, og en mindre tofs. Det vitenskapelige artsnavnet, serrator, betyr «sager» og viser til det sagtannede nebbet som hjelper fuglen å holde fast glatt fisk. Silanden er stort sett tystlåten, men under spillet kan hannen høres med svake, katte- eller froskeliknende lyder. Den hekker på bakken, godt skjult i tett vegetasjon, under en busk eller mellom steiner, ofte nær vann på en skjærgårdsøy, og hunnen legger normalt 8–10 egg som ruges alene i drøyt fire uker. Ungene føres raskt til vannet og kan svømme og dykke fra første døgn. Føden består hovedsakelig av småfisk som stingsild og tobis, som fanges under dykk med det sagtannede nebbet, men også krepsdyr, mark og vanninsekter tas, særlig av ungfugler. Silanden hekker langs hele den svenske kysten samt ved fjellsjøer, bestanden er anslått til 10 000–20 000 par, og vinterstid samles fuglene i grupper langs isfrie kyster og skjærgårder.