Laksand er en stor, fiskespisende and med et smalt, sagtannet nebb. Hannen er hvit med et blankt grønnsvart, slett hode uten tofs og et smalt rødt nebb, mens hunnen er grå med et rustrødt hode og en tydelig, skarpt avgrenset hvit hake. Fuglen måler 58–68 cm, har et vingespenn på 82–97 cm og veier 1,1–2,1 kilo. Det slette hodet hos hannen og den skarpe kontrasten hos hunnen skiller laksanden fra silanden, som har en rufsete tofs hos begge kjønn. Laksanden er stort sett tystlåten; hannens spillrop er et svært diskret, svakt «kii-korr», og arten lager sjelden mye lyd utenom spillperioden. Den hekker i trehull, klippesprekker og store hekkekasser, iblant et godt stykke fra vannet og høyt oppe, og hunnen legger normalt 8–12 egg som hun ruger alene i 32–35 dager. De nyklekte ungene hopper dristig ned fra reiret til bakken og føres raskt til nærmeste vann, og hunner med kull slår seg iblant sammen. Føden består først og fremst av fisk – mort, åbor og unge laksefisk – som fanges under dykk, og det smale, sagtannede nebbet med hornhaker hjelper fuglen å holde fast glatt fisk. Laksanden hekker i hele Sverige, talrikst i nord, med en bestand på 25 000–50 000 par, og lever ved skogssjøer, elver og langs kysten; om vinteren samles store flokker på isfrie elver, fossefall og kyster i Sør-Sverige.