Bjørkefinken er en mellomstor finke der hannen i sommerdrakt har et glinsende svart hode og rygg, et lysende oransje bryst og vingebue samt en kontrasterende hvit overgump som synes tydelig når fuglen letter. Om vinteren er det svarte hodet brunflekket og mer dempet i uttrykket. Hunnen er lysere og brunere i tonen, men har samme grunnmønster, inkludert den hvite overgumpen – nettopp den hvite overgumpen er det sikreste kjennetegnet overfor den nære slektningen bokfinken, som har en gråbrun-grønn overgump. Det vanligste og mest karakteristiske lætet er en nasal, surrende "tsjäh" som ofte høres fra flygende og rastende flokker, mens sangen er en tørr, ensformig surrende tone – langt mindre klangfull enn bokfinkens rullende strofe. Reiret er en kunstferdig bygget, godt kamuflert skål plassert i en trekløft, ofte i bjørk, og hunnen legger vanligvis 6–7 egg som ruges i omkring to uker; ungene mates av begge foreldre med insekter og blir flygedyktige etter knapt to uker. Om sommeren lever bjørkefinken i stor grad av insekter og larver, mens frø – med bøkenøtter som den klare favoritten – dominerer om høsten og vinteren, og tilgangen på disse styrer hvor de store vinterflokkene samler seg; i gode nøttår kan enorme mengder samles i samme bøkeskoger og bli værende hele vinteren.