Granmeis – Læte og sang

Læte og sang hos granmeis (Poecile montanus).

Granmeisens vanligste læte er en nasal og langtrukket «dææ-dææ-dææ», ofte innledet med noen tynnere toner: «tsi-tsi-dææ-dææ-dææ». Det skiller seg tydelig fra granmeisens slektning svartmeisens skarpe, eksplosive «pit-chæææ». Sangen er en serie klare, noe vemodige plystringer. Lætet er det mest pålitelige kjennetegnet i felt.

Ofte stilte spørsmål om granmeiss læte

Hvordan høres granmeis ut?
granmeis (Poecile montanus) har et karakteristisk læte som varierer mellom sang, varselrop og kontaktlyd. Sangen høres tydeligst i hekkesesongen, gjerne fra en opphøyd utkikkspost tidlig om morgenen.
Hvordan skiller man granmeiss sang fra lignende arter?
Lytt etter rytme, tonehøyde og gjentakelsesmønster. Opptak fra xeno-canto er et godt hjelpemiddel for å trene ørene på flere individer.

Mer om granmeis

Se også arten på den svenske siden →