Grønnsisiken er en liten og nett finke med spisst nebb. Hannen er gulgrønn med svart isse og svart hake, gule og svarte vingebånd samt en gul overgump, mens hunnen er blekere og mer gråbeige med tydeligere striper og mangler den svarte issen. Den lille størrelsen sammen med de gule vingebåndene er gode kjennetegn, og fuglen opptrer gjerne i livlige flokker som akrobatisk henger opp ned i or- og bjørketopper for å plukke frø. De vanligste lytene er en lys, noe klagende "tsi-ij" med fallende tonefall og en mer stigende "tlu-i", mens sangen er et raskt, livlig kvitter som ofte avbrytes av en karakteristisk nasal, surrende lyd. Grønnsisiken hekker gjerne høyt oppe i bartrær, ofte i toppen av en gran, i et lite, godt skjult skålreir av kvister, lav og fjær, og hunnen legger vanligvis 4–5 egg som ruges i omtrent to uker. Arten kan hekke i løse kolonier og tilpasser i noen grad hekkingen etter granens frøproduksjon. Føden består av små frø, først og fremst fra or, bjørk og gran, supplert med noe insekter om sommeren, og fuglen henger ofte opp ned i hengende orkongler for å plukke ut frøene. Om vinteren samles grønnsisiker i store, urolige flokker, gjerne langs orbestand, og enkelte år skjer regelrette invasjoner sørover når frøtilgangen svikter lenger nord.