Kaie er den minste av kråkefuglene, kjennetegnet ved den grå nakken, den kompakte svartgrå fasongen og ikke minst de karakteristiske perlehvite øynene som gir fuglen et nesten gjennomtrengende uttrykk. I motsetning til kråke og ravn har kaien en tydelig tofarget profil: forpartiet og oversiden er matt svart, mens nakken og sidene av hodet er askegrå til sølvgrå, tydeligst hos voksne fugler. Unge kaier har brungrå øyne som gradvis lysner til den diagnostiske voksenfargen i løpet av de første leveårene. Fuglen måler 30–34 cm, har et vingespenn på 64–73 cm og veier 180–270 gram. Kaiens korte, spenstige «kjakk»-lyd høres året rundt, men mest intenst under vårens reirplassetablering. Arten er en utpreget hulhekker som bruker hule trær, klippesprekker og bygningsdetaljer som kirketårn og piper som reirplass, ofte i løs koloni, og et par returnerer gjerne til nøyaktig samme hulrom år etter år; hunnen legger vanligvis 4–5 blekt blågrønne egg med brune flekker som ruges i om lag 17–18 dager, og ungene blir flygedyktige etter rundt en måned. Kaien er kjent for sitt sosiale liv – den lever i livslange parforhold der de to individene holder tett sammen i flokken og støtter hverandre i konflikter, og om vinteren sover kaier sammen i store fellesflokker, noen ganger med tusenvis av individer, iblant sammen med kornkråker. I Sverige hekker 300 000–500 000 par, og bestanden regnes som økende, selv om den har gått noe tilbake i enkelte byer der gamle bygninger med naturlige hulrom er blitt renovert og tettet.