Skjære er blant de mest lettkjennelige fuglene i kulturlandskapet, med sin kontrastrike svart-hvite fjærdrakt og en ekstremt lang, kileformet hale. Hode, bryst og rygg er svarte, mens buk og skulderflekker er hvite, og i godt lys skinner en metallisk grønn- og purpurglans over vinger og hale. Fuglen måler 40–51 cm, hvorav den lange halen utgjør 20–30 cm, med et vingespenn på 52–62 cm og en vekt på 180–280 gram. Flukten er karakteristisk med raske, litt flagrende vingeslag, og halen fungerer som ror og balanseorgan – en skjære som beveger seg på bakken vipper og hever gjerne halen på en typisk måte. Ingen annen fugl i Norden har samme kombinasjon av tegning og halelengde. Skjæra har et hardt, skrattende og skattrende læte som ofte gjengis som et raskt «tsjakk-tsjakk-tsjakk», og som gjerne høres når fuglen blir forstyrret eller varsler om rovdyr – flere skjærer sammen kan holde et vedvarende alarmkor. Arten bygger et stort, klotformet reir av kvister med et karakteristisk tak av grener som beskytter mot kråker og rovfugler, høyt i gran eller løvtre, og par er ofte trofaste mot samme reirtre år etter år. Kullet består vanligvis av 5–7 egg. Skjæra er altetende og henter mye av føden gående på bakken – insekter, meitemark, frø, bær, men også egg og unger fra andre fugler samt avfall. Den regnes som en av de mest intelligente fugleartene og er en av få dyrearter som kan kjenne igjen seg selv i speil. Skjæra er nærmest utelukkende standfugl og holder revir hele året.