Ravn er verdens største spurvefugl og en av Sveriges mest imponerende fugler – kullsort, med et kraftig nebb og en kileformet stjert som er tydelig i flukt. Fuglen måler 58–69 cm, har et vingespenn på omkring 120–150 cm og veier 0,8–1,5 kilo. Den er helt svart med et blått eller purpurskimrende metallskjær, nebbet er svært kraftig, og ved strupen sitter lange, sprikende «skjeggfjær». Det sikreste kjennetegnet i flukt er den kileformede, rombiske stjerten, som skiller ravnen fra kråkens rette stjertkant. Flukten er lett, og ravnen glir gjerne og utfører akrobatiske svinger. Ravnens vanligste lyd er et dypt, rullende «kroak» eller «korp-korp» som bærer langt over landskapet, men repertoaret er langt større og omfatter klikkende, bankende og nesten klingende toner – ravnen kan også etterligne andre lyder. Arten hekker svært tidlig, allerede i februar–mars, og det store kvistreiret plasseres høyt oppe i en gammel furu, på en klippehylle eller i en kraftledningsmast; hunnen legger vanligvis 4–6 egg som hun ruger i omkring tre uker mens hannen forsyner henne med mat. Den tidlige hekkingen gjør at ungene kan dra nytte av åtsler etter vinterens dyretap. Ravnen er utpreget altetende og lever av åtsel, smågnagere og andre smådyr, egg og fuglunger, insekter, bær, frø og avfall, og spiller som åtseleter en viktig rolle i naturen. Arten finnes i hele Sverige, fra sørligste Skåne til fjelltraktene, med en bestand på 30 000–50 000 par som har vært økende, og trives i skog, ved kyster, på fjell og i kulturlandskap.