Nøtteskrike er skogens skinnende rosa-brune kråkefugl med et blankt blått vingefelt, og en av naturens viktigste plantere av eik. Kroppen er rosaaktig beige, rundet og kraftig, med et blekt beige hode, svart mustasjestripe og en tofs som reises ved uro. Vingene er svarte med et strålende blå-svart-hvitt tverrbåndet felt – det mest karakteristiske kjennetegnet – og en hvit overgump er godt synlig mot den svarte stjerten i flukt. Nebbet er kraftig og svart, og kjønnene er identiske. Bestanden anslås til 200 000–400 000 hekkende par, og arten finnes i hele Norden som standfugl, sjelden mer enn noen mil fra hekkereviret. Varsellätet er et karakteristisk, skrikende «skräää-skräää» som høres langt og signaliserer rovdyr, og arten kan imitere flere fuglearter, deriblant musvåk og kattugle, trolig for å skremme konkurrenter. Sangen er lav og gurglende og høres sjelden. Nøtteskrike hekker april–juni med ett kull; reiret er en kvistplattform i et løvtre eller en gran 3–10 meter opp, og hunnen legger 4–6 grågrønne til olivenbeige egg med fine spraglete flekker som begge foreldre ruger i 16–17 dager. Om høsten gjemmer et enkelt par 4 000–5 000 eikenøtter i bakken innenfor et territorium på 2–5 hektar, og fuglen gjenfinner rundt 75 prosent av gjemmene ved hjelp av romlig hukommelse – resten spirer og blir til eiketrær, slik at en enkelt fugl kan plante hundrevis av eiker i året. Om våren og sommeren spiser den insekter, larver, edderkopper og egg fra andre fuglereir.