Kornkråke er en glinsende svart kråkefugl på størrelse med kråke, kjennetegnet ved det lyse, nakne hudpartiet rundt nebbroten hos voksne fugler. Den er 44–46 cm lang, har et vingespenn på 81–94 cm og veier 280–340 gram. Fjærdrakten er helsvart med et metallisk skjær i blått og purpur. Det sikreste kjennetegnet hos voksne er den gråhvite, fjærløse huden rundt det lange, spisse og lett nedbøyde nebbet — hudflekken kommer først til syne i fuglens andre leveår. Ved lårene gir den tette, løse fjærdrakten et karakteristisk «bukse»-inntrykk. Ungfugler mangler den nakne hudflekken og har fjærkledd nebbrot helt ut til neseborene, noe som gjør dem mer like kråke. Kornkråken har et hardt, litt nasalt «krah-krah» som er tørrere og mindre grovt enn kråkens, samt et lengre, skarpt «krææææh» ved aggresjon, og om våren høres et lett kurrende pludder fra kolonien. Arten er en utpreget kolonihekker som bygger kraftige plattformer av flettede kvister høyt oppe i trekløfter, ofte med bare en meters avstand mellom redene. Hunnen legger 4–5 egg, sjelden opptil 9, og ruger alene i 16–19 døgn mens hannen fôrer henne; ungene blir flygedyktige etter 29–33 døgn. Kornkråken er altetende og søker mye av føden på bakken i åpne jorder — meitemark, larver av stankelbein, biller og snegler utgjør dyredelen, mens korn, frø, nøtter, eikenøtter og bær utgjør en betydelig plantedel. I Norge er kornkråka en fåtallig art i de sørligste jordbruksbygdene — hekkebestanden ble i 2015 anslått til 530–600 individer i nedgang, og arten er rødlistet som sårbar (VU) (Artsdatabanken 2021).