Kjernebiteren er den kraftigste finken i sitt utbredelsesområde – en satt, storhodet fugl med et enormt, kjegleformet nebb som kan knekke kirsebær- og olivenkjerner. Kroppen er kompakt og rødbrun, med svart hake og svart øyemaske, grå nakke og svartblå vinger med et bredt hvitt bånd. Stjerten er kort, og det store hodet sammen med den korte stjerten gir en karakteristisk, fortung silhuett i flukten. Det enorme nebbet er stålblått om sommeren og beige om vinteren. Lætet er et hardt, skarpt og kort "ptik" eller "ptsik", ofte gjentatt, samt en tynn og høy "zrii"-lyd, mens sangen er diskret og sjelden hørt – arten oppdages derfor oftest på lyden. Kjernebiteren bygger et nokså løst risbo høyt i et løvtre, ofte langt ute på en gren, og hunnen legger normalt 4–5 egg. Kosten domineres av store, harde frø og kjerner – kirsebær-, kirsebærkriker- og olivenkjerner samt bøkenøtter og hasselnøttfrø – og det kraftige nebbet kan utøve et svært høyt trykk som lar fuglen knekke kjerner andre finker ikke klarer. Om sommeren tas også insekter. Arten lever i løvskog, parker og hager med kirsebær, hagtorn og bøk, og er stasjonær til kortdistansetrekkende.