Kvartbekkasin er den minste bekkasinen, med en kroppslengde på bare 17–19 cm, et vingespenn på 30–36 cm og en vekt på 40–85 gram. Ryggen er mørkt brunstreket med fire påfallende gyllengule lengdebånd som skinner metallisk i godt lys, og undersiden er lys. Nebbet er merkbart kortere enn enkeltbekkasinens — omtrent like langt som hodet. Det viktigste kjennetegnet mot enkeltbekkasinen er tegningen på issen: kvartbekkasin mangler den lyse midtstripen enkeltbekkasin har, og har i stedet en helmørk isse med lyse sidebånd. Halen er kort og kileformet og mangler hvitt. Kvartbekkasin er påfallende taus. Ved oppflukt flyr den som regel opp helt lydløst — et viktig kjennetegn mot enkeltbekkasin, som letter med et strevsomt, skrikende «käätsch». På hekkeplassen kan hannen høres med en dump, dunkende spillelyd som minner om fjerne hovslag. Arten hekker fåtallig på myrer i de nordligste delene av Norden; reiret plasseres godt skjult på en tue i våt myrmark, hunnen legger vanligvis 4 egg og står alene for ruging og ungestell, og ungene er boromere som forlater reiret kort tid etter klekking. Føden søkes i myk, fuktig mark, der fuglen med nebbet peker fram insekter og larver, mark, små snegler og noe frø. Som trekkfugl ses arten over hele landet, særlig under høsttrekket september–november, men er svært vanskelig å oppdage — den trykker hardt og letter ofte først like ved føttene. Gode lokaliteter er våte starrmyrer, myrkanter og gjengrodde grøfter. Til tross for likheten med enkeltbekkasin viser genetiske studier at kvartbekkasin står nærmest rugde, og arten regnes som livskraftig.