Lavskrike er en liten, mykt fjærkledd kråkefugl som lever i Norrlands gammelskog, kjent for sin fryktløse og nysgjerrige framtoning overfor mennesker som raster i skogen. Den er den minste kråkefuglen i det vestlige Palearktis, 25–30 cm lang med et vingespenn på om lag 40–46 cm. Fjærdrakten er yvig og myk i gråbrune toner med en mørkere hette, og påfallende er de rustrøde partiene på vingetegningene, overgumpen og de ytre halefjærene, som vises tydelig når fuglen flyr. Kjønnene er like. Lavskrika har et variert lyd-repertoar; det vanligste ropet er et mykt, noe klagende "kjiii-kjiii", men den kan også gi fra seg andre, til dels etterlignende, toner, og lydene er som regel dempet. Arten hekker svært tidlig på våren; reiret bygges godt isolert og plasseres tett inntil stammen høyt oppe i en gran, og hunnen legger vanligvis 3–4 egg. Føden er variert — insekter, bær, frø og åtsel — og lavskrika er dyktig til å lagre mat, som den gjemmer i barksprekker og under hengelav for tilgang gjennom den lange vinteren. Den lever ofte i små familiegrupper som holder sammen i reviret hele året, og den fryktløse atferden, der den gjerne søker seg til mennesker på rasteplasser i håp om matrester, har gitt arten en fremtredende plass i nordlig folketro. I Sverige finnes lavskrika i Norrlands barskoger sørover til om lag nordre Dalarna, bundet til eldre, uforstyrret skog; bestanden anslås til 40 000–80 000 par, og arten er rødlistet som nær truet (NT) fordi sammenhengende gammelskog minker gjennom skogbruk.