Lavskrike er en liten, mykt fjærkledd kråkefugl som lever i nordlig gammelskog, kjent for sin fryktløse og nysgjerrige framtoning overfor mennesker som raster i skogen. Den er den minste kråkefuglen i det vestlige Palearktis, 25–30 cm lang med et vingespenn på om lag 40–46 cm. Fjærdrakten er yvig og myk i gråbrune toner med en mørkere hette, og påfallende er de rustrøde partiene på vingetegningene, overgumpen og de ytre halefjærene, som vises tydelig når fuglen flyr. Kjønnene er like. Lavskrika har et variert lyd-repertoar; det vanligste ropet er et mykt, noe klagende "kjiii-kjiii", men den kan også gi fra seg andre, til dels etterlignende, toner, og lydene er som regel dempet. Arten hekker svært tidlig på våren; reiret bygges godt isolert og plasseres tett inntil stammen høyt oppe i en gran, og hunnen legger vanligvis 3–4 egg. Føden er variert — insekter, bær, frø og åtsel — og lavskrika er dyktig til å lagre mat, som den gjemmer i barksprekker og under hengelav for tilgang gjennom den lange vinteren. Den lever ofte i små familiegrupper som holder sammen i reviret hele året, og den fryktløse atferden, der den gjerne søker seg til mennesker på rasteplasser i håp om matrester, har gitt arten en fremtredende plass i nordlig folketro. I Norge finnes lavskrika i barskogene nordover og innover i landet, bundet til eldre, uforstyrret skog; hekkebestanden er anslått til 5000–20 000 individer, og arten er vurdert som livskraftig (LC) i Norge (Artsdatabanken 2021), selv om sammenhengende gammelskog minker gjennom skogbruk.