Nøttekråke er en umiskjennelig kråkefugl med sjokoladebrun fjærdrakt tett besatt med hvite, runde flekker over hele kroppen, bortsett fra de ensfarget svartbrune vingene og den mørke halespissen. Den har hvit undergump og et hvitt halebånd som er godt synlig i flukt, i tillegg til et kraftig, rett og svart nebb tilpasset å hakke opp hasselnøtter. Arten er omtrent på størrelse med en kaie, men kraftigere bygget, med en kroppslengde på 32–35 cm, vingespenn 49–53 cm og en vekt på 150–190 gram. To raser forekommer: nominatrasen, som er avhengig av hassel, og sibirnøttekråka med lengre, mer bøyd nebb, som er spesialist på sibirfuru og dukker opp i invasjonsår. Lyden er et skarpt, skurrende og rullende "krrr-krrr-krrr" som høres langt inn i skogen, samt en mykere kontaktlyd, "krra-krra". Nøttekråka er berømt for hukommelsen sin: hver høst gjemmer den 20 000–30 000 hasselnøtter, én om gangen, nedgravd 2–5 cm dypt på hundrevis av steder — og gjenfinner 70–90 prosent av gjemmestedene selv under snø. Den hekker uvanlig tidlig, i januar–mars, i hasselrik løvskog og blandingsskog, bygger reir høyt oppe i gran, legger 3–4 egg som ruges i 18 dager, og ungene er flyvedyktige etter ytterligere 23–28 dager. Føden består først og fremst av hasselnøtter, men også av gran- og furufrø, einebær og rognebær, samt insekter og edderkopper om sommeren. I Norge er arten vurdert som livskraftig (LC), og den norske bestanden av sibirnøttekråke er sterkt påvirket av invasjoner østfra — underarten ser ut til å ha fått særlig fotfeste i Trøndelag etter invasjonen i 1995 (Artsdatabanken 2021).