Spurvehauk er Sveriges vanligste småfugljagende rovfugl og en fast gjest ved fuglebrettet – ikke for å spise frø, men for å jakte de småfuglene som lokkes dit. De korte, avrundede vingene og den lange stjerten gjør den til en mester i rask jakt mellom trær og busker. Fuglen måler 28–38 cm, har et vingespenn på 58–74 cm og veier 110–340 gram. Størrelsesforskjellen mellom kjønnene er svært stor – hunnen kan veie nesten tre ganger så mye som hannen, den største kjønnsforskjellen blant svenske rovfugler. Hannen er skifergrå på oversiden og fint rustfarget tverrbåndet under, med gult øye, mens hunnen er gråbrun ovenpå og hvit med gråbrun tverrbåndning under. Spurvehauken er stort sett tystlåten, men nær reiret under hekketiden høres et raskt, skarpt og gjentatt «kek-kek-kek-kek». Arten hekker i hele Sverige, med en bestand på 10 000–15 000 par, og lever i skog som grenser mot åpen mark, men sees også ofte i villastrøk og parker; noen fugler er standfugler mens andre, særlig nordlige, trekker sørover. Den bygger et nytt risreir hvert år, gjerne i gran 8–15 meter opp, hvor hunnen legger 4–6 egg og ruger i om lag 33 døgn mens hannen jakter og forsyner henne med mat; ungene forlater reiret etter knapt en måned. Føden består til omkring 95 prosent av småfugler – kjøttmeis, blåmeis, svarttrost, gråspurv og stær hører til de vanlige byttene – og spurvehauken jakter i rask, lav snikeflukt langs skogkanter og hekker, eller slår ned fra en skjult sitteplass.