Storlom er de klare skogssjøenes signaturart — en staselig vannfugl med svart hode, grå nakke og hvite firkantflekker på ryggen. Fuglen er 58–73 cm lang, har et vingespenn på 110–130 cm og veier 1,3–3,4 kilo. I sommerdrakt har den et svart hode med en fløyelsaktig grå nakke, svart-hvitt stripete halsfelt og en svart rygg med tydelige hvite, firkantede flekker. I vinterdrakt er oversiden gråsvart og undersiden hvit, med en skarp grense langs halssiden. Det rette, kraftige nebbet holdes vannrett, noe som skiller storlommen fra smålommen. Storlommen høres med et langdratt, melankolsk og øde klingende «aa-oo-loo-ii» samt skallende, kaklende «klo-klo-klo»-serier — rop som bærer langt over stille skogssjøer og hører til den nordiske villmarkens mest karakteristiske lyder. Arten hekker ved klare, næringsfattige sjøer med god fisketilgang, der reiret plasseres like ved vannkanten på en holme eller strand fordi fuglen er klosset på land og trenger å kunne gli rett ut i vannet. Hunnen legger normalt 2 egg, som ruges i 28–30 dager. Føden består i hovedsak av fisk som abbor, mort og krøkle, fanget under dykk på 3–10 meters dyp — storlommen trenger klart vann for å kunne se og forfølge byttet under overflaten, og en lang, åpen vannflate for å kunne lette med sin tunge kropp.