Vipe er en av vårens mest kjente fugler — glinsende svart-grønn med lang tofs og det klassiske "kjy-vitt"-ropet over åkrene. Arten hører til brokkfuglfamilien og er svart og hvit med grønn-purpur metallglans på oversiden, en lang, oppoverbøyd tofs og rustbrun undergump. Vingene er brede og runde, noe som gir en særegen "fladdrende" flukt. Arten er 28–31 cm lang, har et vingespenn på 67–72 cm og veier 150–320 gram. Tofsen bæres av begge kjønn, men hannens er lengst — trolig et signal om en sterkere hann. Ropet er det klassiske "kjy-vitt", på engelsk gjengitt som "peewit", og under spillflukten høres "pee-wee-wee-oo". Vipa hekker på bakken i åpent leie, og hunnen legger 4 egg som ruges i 26–28 dager; reiret forsvares aggressivt med skinnangrep mot inntrengere som kommer for nær. Føden består av meitemark, insekter og snegler som plukkes fra markoverflaten. Arten er en korttrekkfugl og en av de tidligste vårtrekkerne, med ankomst allerede i mars, mens den forlater landet igjen i oktober–november; de fleste overvintrer så langt sør som Nord-Afrika, Nord-India, Pakistan og det sørøstlige Kina, og trekket foregår hovedsakelig om dagen, ofte i store flokker. I Norge finnes vipa i store deler av landet, men bestanden er kraftig redusert — hekkebestanden ble i 2015 anslått til 15 000–20 000 individer i nedgang, og arten er rødlistet som kritisk truet (CR) (Artsdatabanken 2021) — en nedgang knyttet til intensivert jordbruk med tidlig vallslått som ødelegger reir, tap av våtmarker og økt predasjon fra rev og kråkefugler.