Alken er en middels stor alkefugl, kullsvart på hode og hele oversiden med en ren, hvit underside i sommerdrakt. Det sikreste kjennetegnet er det kraftige, høye og sideveis flattrykte nebbet, som krysses av en tydelig, hvit loddrett linje, og en tynn hvit linje som løper bakover fra nebbet mot øyet. I vinterdrakt blir strupen og kinnpartiet hvitt. Fuglen sitter gjerne oppreist på klippene og flyr lavt og raskt med surrende vingeslag, og i flukten synes den nokså lange, spisse stjerten. Arten er mest lydaktiv ved koloniene, hvor den høres fremføre dumpe, mumlende og knurrende "urr-urr"-lyder, mens den for øvrig er taus. Alken hekker i tette kolonier på fuglefjell og klippete skjær, ofte sammen med lomvi, men i motsetning til lomvien – som ruger egget på åpne klippehyller – plasserer alken reiret mer beskyttet i en steinsprekke, en bergrevne eller under en steinblokk. Hunnen legger ett enkelt egg som begge foreldre ruger i omtrent en måned, og ungen forlater klippen før den er flyveferdig og tar seg til havs sammen med hannen, som fortsetter å mate den. Føden består av småfisk som brisling, sild og tobis samt krepsdyr, fanget ved dykking der fuglen kan nå betydelige dyp på flere titalls meter.