Lomvi er en stor alkefugl, mørkebrun på oversiden og hvit under, og i Norge er den kritisk truet (CR). Arten er omkring 38–46 cm lang, har et vingespenn på 61–73 cm og veier rundt 800–1200 gram. I sommerdrakt er hode, hals og oversiden sjokoladebrune, i skarp kontrast til den rene, hvite undersiden. Nebbet er langt, smalt og spisst. Enkelte fugler er såkalte brilleluvmer, med en tynn hvit øyering og en hvit strek bakover fra øyet. I vinterdrakt blir strupen og nedre del av kinnet hvit. Fuglen sitter ofte oppreist på klippehyllene i en pingvinaktig holdning, og på avstand kan en sittende lomvi minne om en liten pingvin. Lomvi er stillfaren til havs, men høylytt i koloniene, hvor den gir fra seg dype, skrapende og rullende mumlelyder som sammen danner en stadig, dump summing gjennom hele hekkesesongen. Arten bygger ikke reir — hunnen legger ett eneste, kraftig pæreformet egg direkte på en naken klippehylle, og den spisse, kjegleformede fasongen gjør at egget ruller i en trang sirkel i stedet for rett ut, noe som minsker risikoen for at det faller ned. Begge foreldrene ruger og mater ungen, som forlater klippen og hopper i havet før den er fullvoksen og flygedyktig. Lomvi lever av fisk, først og fremst brisling og sild, som fanges under dykk ned til flere titalls meter, der den «flyr» framover under vannet med de korte, kraftige vingene. I Norge hekker arten i fuglefjell langs kysten, og den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått til 34 000 individer (Artsdatabanken 2021). Utenom hekketiden lever lomvi til havs og kommer sjelden nær land.