Fasanen er en langhalet praktfugl med opprinnelse i Asia. Hanen har naken, lysende rød ansiktshud, mørkt grønnskimrende hode og hals, og en gullbrun til kobberrød kropp med svart skjellmønster; hos store individer kan den flekkete halen alene måle rundt 50 cm, slik at hanens totale lengde blir 75–90 cm. Mange haner bærer også en hvit halsring. Hunnen er tydelig mindre, om lag 53–63 cm, jevnt brunspraglet og med kortere hale — en tilpasning til kamuflasje under rugingen. Vingespennet ligger på 70–90 cm og vekten på rundt 900–1400 gram, der hanen er tyngst. Hanens revirrop er et hardt, eksplosivt og tostavelses «kork-kok», ofte etterfulgt av en kort, surrende vingeflaksing, og høres først og fremst om våren og tidlig sommer når hanene markerer revir. Hunnen er langt mer stillferdig. Fasanen hekker på bakken, uten egentlig reir — hunnen skraper en enkel grop skjult i tett vegetasjon, gjerne i åkerkanter eller grøftekanter, og legger vanligvis 8–15 olivenbrune egg som hun ruger alene i om lag 23–27 dager. Ungene er boromere som forlater gropen kort tid etter klekking og søker mat selv under hunnens tilsyn. Om våren og sommeren lever fasanen mye av insekter, larver og meitemark, mens den om høsten og vinteren går over til frø, spillkorn, grønne skudd, bær og røtter — og gjerne søker til viltåkre og forkillplasser når marken er snødekt. Arten er en utpreget standfugl som holder til i jordbrukslandskapet, mest tallrik på slettene i Sør-Sverige, der bestanden sterkt påvirkes av utsetting til jakt.