Lirype er myr- og fjellheiens hønsefugl, kjent for sin årstidsbundne fjærdrakt — helhvit om vinteren, rødbrun og tett mørkflekket om sommeren — som gir effektiv kamuflasje mot skiftende underlag. Fuglen er 37–42 cm lang, har et vingespenn på 55–66 cm og veier 450–800 gram. Vinterdrakten er nesten helt snøhvit, bortsett fra de svarte ytre halefjærene og et svart nebb. Hannen har en lysende rød, kjøttfull vorte over øyet, som blir ekstra fremtredende under spillet. Hunnen går dessuten gjennom flere ulike drakter i løpet av høstens overgang for hele tiden å matche det skiftende terrenget. Føttene er fjærkledde helt ut på tærne, en tilpasning til liv på snø. Hannens spillrop er et buldrende, lattermildt «ga-ga-ga-ga-ga», ofte fremført under spillflukten, sammen med et rullende «kohwa-kohwa» — lyder som bærer vidt over åpne myrer, særlig i grålysning og skumring om våren. Arten hekker i fjellkjeden og den fjellnære skogen, og foretrekker myrer og viersnar i fjellbjørkeskog og nedre snaufjell. Bestanden varierer sterkt mellom år i tydelige sykluser som følger tilgangen på smågnagere og dermed predasjonstrykket. Lirype er standfugl og tilbringer hele året innenfor samme fjellområde. Den hekker på bakken, med en enkel grop godt skjult i lyngvegetasjon, hvor hunnen legger 7–11 egg og ruger alene. Om vinteren lever den hovedsakelig av vierknopper og -skudd, supplert med blåbær og krekling, mens kyllingene de første ukene er avhengige av insekter.