1. Norge
  2. Arter
  3. konglebit
  4. Læte og sang

konglebit – Læte og sang

Læte og sang hos konglebit (Pinicola enucleator).

Konglebitens læte er en myk, fløytende og rytmisk visletone. Den brukes både som lokke- og varsellæte og høres ofte før flokken er synlig. Lokkelætet klinger som et tredelt "ti-tu-tu" eller "pi-pu-pi" — rent og klart, noe fallende på siste tone. Sangen er en rolig, klingende strofe med fløytende vislinger og korte driller, atskillig mykere enn dompapens skarpe sang. Flokklæte om vinteren: myke kontaktrop når 5–30 fugler spiser rognebær sammen. Lætet ligner mest på grankorsnebb, men er lengre og mykere. Opptak finnes på xeno-canto og Artportalens taksonside.

Ofte stilte spørsmål om konglebits læte

Hvordan høres konglebit ut?
konglebit (Pinicola enucleator) har et karakteristisk læte som varierer mellom sang, varselrop og kontaktlyd. Sangen høres tydeligst i hekkesesongen, gjerne fra en opphøyd utkikkspost tidlig om morgenen.
Hvordan skiller man konglebits sang fra lignende arter?
Lytt etter rytme, tonehøyde og gjentakelsesmønster. Opptak fra xeno-canto er et godt hjelpemiddel for å trene ørene på flere individer.

Mer om konglebit

  • konglebit – Hekking
  • dompap
  • grønnfink
  • kråke
  • stillits
  • bokfink

Se også arten på den svenske siden →

Tilbake til konglebit