Svartanden er en helsvart havand hvor hannen er sotsvart med en tydelig gul kul på det svarte nebbet – det eneste fargeinnslaget på hele fuglen. Hunnen og unge fugler er mørkebrune med en lysere kinn og strupe som skiller seg fra den mørke issen. Arten mangler helt hvite vingefelt, et viktig kjennetegn overfor nærstående arter. Fuglen ligger lavt i vannet, dykker hyppig og raskt, og i flukt danner flokkene lange, bølgende bånd lavt over havflaten. Hannen har et karakteristisk mykt, fløytende og noe vemodig "piu-piu"-lyd som høres godt fra trekkende og rastende flokker, særlig under spillet om våren, mens hunnen har en råere, skrapende lyd. Svartanden hekker ved fjellsjøer og myrtjern i den nordlige skogs- og fjellregionen, med reiret godt skjult i vegetasjonen nær vann og en kullstørrelse på vanligvis 6–8 egg. Den er en dykkand som lever av muslinger, krepsdyr, snegler og andre bunndyr, og dykker gjerne 10–20 meter eller enda dypere ved gode muslingbanker. Arten er mest iøynefallende som gjennomtrekker langs sør- og vestkysten vår og høst, og noen fugler overvintrer i skandinaviske farvann. Svartanden regnes globalt som livskraftig.