Taffeland er en kraftig dykkand der den rustbrune hannen om våren ligger som en levende rustblokk på sjøoverflaten. Den er en robust, middels stor dykkand med et karakteristisk hode- og nebbprofil: den skrånende pannen og den hevede nakken gir et duelignende utseende som skiller den fra bergand. Arten er 42–49 cm lang, har et vingespenn på 72–82 cm og veier 700–1200 gram. Hannen har sterkt rustbrunt hode og hals, svart bryst og bakparti, sølvgrå flanker med fin bølgestrek, rødoransje iris og lyseblått nebb med svart spiss og base. Hunnen er brun med et diffust lysere øyebånd og lysere hals og kinn — den likner berganda-hunnen, men mangler den hvite basepærla ved nebbet, og har brun iris. I flukt ses et bredt, lyst vingebånd langs hele vingens underside. Hannens spillrop er en lav, myk "whee-ooh" — en knirkende fløytelyd som høres under spillperioden i april–mai, mens hunnens rop er en hard, raspende "karrr" eller "kack". Taffelanden hekker mai–juli i tett strandvegetasjon nær vann, med et velbygd, dypt skålformet reir av tørt gress og siv fôret med gråhvitt dun; hunnen legger 7–11 grønngrå, uflekkede egg som hun ruger alene i 24–28 dager, og redeparasittisme er vanlig ved at hunner legger egg i hverandres og andre andearters reir. Ungene følger hunnen og dykker aktivt fra første dag, og kan fly etter om lag 50–55 dager. Føden er først og fremst vannplanter — tjønnaks og andre undervannsplanter tas ved dykking — supplert med bløtdyr og krepsdyr på dypere vann samt insektlarver og småfisk. I Sverige er bestanden redusert til om lag 1000 par, tettest rundt Mälaren, Hjälmaren, Vättern og de store skånske sjøene; arten er avhengig av grunne, næringsrike sjøer med rik undervannsvegetasjon, et habitat truet av gjengroing og overgjødsling, og er klassifisert som sterkt truet (EN) i Sverige og sårbar (VU) globalt.