Taigasædgås er en stor, mørk gås som hekker i taigaens skogs- og myrlandskap. Fuglen er 68–88 cm lang, har et vingespenn på om lag 140–174 cm og veier flere kilo. Fjærdrakten er mørkt brungrå med lysere tverrbånd på kroppssidene, og hode og hals er ofte noe mørkere enn resten av kroppen. De beste kjennetegnene er det lange, mørke nebbet med et oransje bånd nær spissen og de oransje bena. Sammenlignet med den nærstående tundrasædgåsen har taigasædgåsen et lengre nebb og en lengre hals, som gir et mer langstrakt og staselig inntrykk, mens den mot grågås skilles på den gjennomgående mørkere drakten og nebbtegningen. Lyden er et dypt, kaklende rop som ofte gjengis som «ang-ang-ang», mørkere og mindre gnellende enn grågåsens, og høres ofte fra trekkende og rastende flokker, særlig om morgenen og kvelden når fuglene beveger seg mellom overnattingsplasser og beitefelt. Arten hekker på myrer og ved skogstjern i den nordlige taigaen, med et reir på bakken godt skjult i vegetasjonen nær vann og et kull på vanligvis 4–6 egg; hunngåsen ruger mens hanngåsen vokter i nærheten, og familien holder sammen lenge etter at ungene har blitt flygedyktige — ofte gjennom hele trekket og vinteren. Taigasædgåsen er planteeter og beiter sommerstid gress, starr og andre planter i myrmarkene, mens rastende og overvintrende flokker i jordbrukslandskapet lever av spillsæd, grønne vekster, eng og rotdeler på åkre og beitemarker.