Tundrasædgås ble nylig skilt ut som egen art fra taigasædgås, og overvintrer regelmessig i Sør-Sverige i små antall. Den er en middels stor grågås, om lag 75–85 cm lang, gråbrun med mørkt hode og hals, oransje ben og et mørkt nebb med et begrenset oransjefarget bånd. Sammenlignet med den nærbeslektede taigasædgåsen er tundrasædgåsen som regel noe mindre og mørkere, med et kortere, høyere og mer trekantet nebb der det oransje feltet er mindre. I flukt virker kroppen kortere og mer kompakt og halsen mørkere. De to formene er likevel vanskelige å skille i felt og opptrer noen ganger sammen, noe som krever god erfaring og gode observasjonsforhold for sikker bestemmelse. Lyden er et nasalt, gåselignende «ang-ang» eller «kajak», gjennomgående noe høyere og raskere enn taigasædgåsens dypere rop. Arten hekker på den arktiske tundraen i Nord-Russland, fra Uralområdet østover til Øst-Sibir, og overvintrer i Vest- og Sentral-Europa. På hekkeplassene legges reiret på bakken i åpent, fuktig terreng nær vann, og hunnen ruger mens gassen vakter i nærheten, og familien holder sammen under høsttrekket sørover. I Sverige opptrer arten som en regelmessig, men fåtallig vintergjest og gjennomtrekker, først og fremst i de sørligste jordbrukslandskapene, med de fleste funn mellom oktober og mars, ofte sammen med andre gjess. Føden er helt vegetabilsk og består av gress, urter, rotdeler samt spillsæd og andre kornrester fra åkrene.