- Sang/spillæte (hann): Et lavt, rapende «nhech» — diskret og ofte oversett under spillperioden.
- Lokkelæte (hunn): Det karakteristiske «gakk-gakk-gakk» — likner stokkandhunnens kvakking, men tørrere, raskere og med en tydelig konsonantstart; det sikreste kjennetegnslætet for arten.
- Alarm: Kortere, skarpere «kakk» ved forstyrrelse.
Hør snadderandens læter på xeno-canto og se observasjoner på Artportalen.
Ofte stilte spørsmål om snadderands læte
Hvordan høres snadderand ut?
snadderand (Mareca strepera) har et karakteristisk læte som varierer mellom sang, varselrop og kontaktlyd. Sangen høres tydeligst i hekkesesongen, gjerne fra en opphøyd utkikkspost tidlig om morgenen.
Hvordan skiller man snadderands sang fra lignende arter?
Lytt etter rytme, tonehøyde og gjentakelsesmønster. Opptak fra xeno-canto er et godt hjelpemiddel for å trene ørene på flere individer.